En gravplass fra bronsealderen

 

 

En gang for 3600 år siden, rundt 1500 f.kr begynte deler av jordbruksbefolkningen rundt Beitstadfjorden å bygge monumentale gravminner over de mektigste og rikeste når døde. Stedet for den eksklusive "kirkegården" var ei lita øy helt sør i fjorden ved Inderøya. Øya er ikke lenger ei øy, men et område som kalles Toldnes, eller Toinnes som det uttales på Sparbumål. 

Over mannslange gravkister av steinheller bygde befolkningen store røyser med kuppulstein. Røysene kunne være både 20 og 30 meter i diameter. Med høyde fra tre til seks meter så ruvet de godt og kunne være synlige over lange avstander. Granskogen som i dag dekker flere av røysene kom 2000 år etterpå. Gravrøysene hadde det derfor både "åpent og lyst" da de ble anlagt. Selv i dag setter slike gravmonumenter sitt preg på landskapet som her hos oss på Toldnes.
Ikke noe sted i vårt langstrakte land har innbyggerne i Bronsealderen bygget flere gravmonumenter enn her ute ved gårdene Toldnes,Holan og Langås.Totalt er det funnet 47 begravelser i 21 ulike røyser. Bare eliten i samfunnet fikk en slik "arbeidssom" og kostbar begravelse. Med seg på "den siste reise" fikk den døde som i resten av bronsealderens europa, med seg kostelige varer i bronse. At familiemedlemmer la ned disse gjenstandene kan være et uttrykk for å vise makt og prestige, eller det kunne være et offer til de gudene som skulle gi godt liv for både den døde og de gjenlevende.  

Den nye gravskikken er et utrykk for endringer i samfunnet. Befolkningen økte også her rundt Beitstadfjorden, og kontakten med omverdenen økte. Det oppsto som ellers i Europa en klarere lagdelig og større sosiale skiller i befolkningen

 

Grupper eller familier med et overskudd av skinn fra jaktmarkene i fjella rundt Steinkjer eller jordbruksprodukter fra den fruktbare jorda, kunne skille seg ut med praktvåpen i bronse og smykker. Det var i denne tida at høvdingesamfunnet vokste fram. Familier som klarte å skaffe seg et overskudd fra åkerbruk og husdyrhold kunne etter hvert skille seg ut. Disse familiene hadde nemlig mulighet for å skaffe seg prydgjenstander, redskap og våpen i dette nye og edle metallet gjennom handelskontakten med andre familier.

 

For omlag 3000 år siden, ble en mann gravlagt i ei røys på det som i dag er gårsdtunet til Toldnes Østre. Flere menn brukte ukevis på å bygge den enorme steinrøysa over hellekista. I tråd med vanlig skikk blant den velstående befolkningen rundt Beitstad-fjorden, ble den døde lagt ned fullt påkledd og med en bronsedolk og en bronseøks ved sin side.
900 år seinere, ca 300 f.kr ble en som var død, brent på et bål, og de brente beina og asken ble lagt i ei lita trekantasteinkiste på Havnabakkin. Disse to ulike begravelsene viser ytterpunktene i en nærmere 1000 år lang periode preget av store forandringer i gravskikk. Store ruvende gravfestninger i stein ble avløst av enkle branngraver rett ned i bakken, kanskje med en liten røys. Men like gjerne uten markering. Den gamle skikken med å legge den døde fullt påkledd i en steinkiste ble ikke plutselig erstattet med likbrenning. Funnene av til nå 47 bronsebegravelser i totalt 21 røyser her på Toldnes, har gitt kunnskap om at begge gravleggingsmåtene ble brukt paralelt gjennom flere hundre år før branngravskikken ble enerådende utover i jernalderen.

 

I hele Nord-Trøndelag er det funnet 54 bronsegjenstander. Nesten halvparten av disse er fra Toldnes/Holan. Noen av de flotteste funna er gjort på røyser rundt gården Toldnes Østre. I flaggstangrøysa ble det funnet en fin bøylespenne med spiraler, et stort sverd med grepknapp og ei bronseøks. Sverdet har hatt tregrep som har gått i oppløsning. Dekkella på kista i flaggstangrøysa ligger i dag i plena på gården. Den var tidligere brukt utenfor døra på gammelstua.

 

Den flotte bronsedolken du ser tegning av til venstre, er den eneste i sitt slag i Vitenskapmuseets samling. Dolken ble funnet i ei røys nedenfor gården som i 1879 ble bortkjørt for å gi plass til en gårdsvei. Røysa var minst 15 meter i diameter og utelukkende laget av stein. I midten var det ei gravkiste med en 1,50 m lang dekkhelle. I kista fantes det en del bein fra et menneskeskjelett, som har ligget med hotet mot øst og med dolken og celten liggende ved den ene siden. Foruten denne store kista var det i røysas utkant flere mindre, hvor beina var brent.

 

(Kilde: En gravplads fra broncealderen. K.Rygh 1906)