Gårdshistorie

En samling af gravrøser af en efter norske forhold ganske ualmindelig størrelse er efterhånden afdekket og undersøgt i det nordligste af Sparbuen ved Beitstadfjorden, omkring gaardene Todnes og mellem disse og Holan.

Slik starter K. Rygh sin beretning om de arkeologiske funn som ble gjort her ute på bronselandet i årene mellom 1879 og 1906. Skriften som har tittelen "En gravplads fra broncealderen" er i dag digitalt tilgjengelig på www.bibsys.no.

De første skriftlige kildene som sier noe om gården Toldnes er Aksel Bolts jordbok fra 1430. Der står det at erkestolen eide gården og at verdien er ganske høy noe som kan tyde på at den ikke lå øde under svartedauen. Dette bekreftes av gautes jordok fra 1490. Der står det at ødegården Hodal gård ved Leksdalsvatnet ligger under Toldnes. Hodal ble trolig brukt som sommerbeite, eller en slags sæter.

Einar er den først navngitte brukeren vi kan finne på Toldnes. I tiendepenningsskaten fra 1521 står det at Ener på Todaness har betalt 1 mark i skatt. Noe mere om gårdens historie før 1700 tallet kjenner vi ikke til. Men i matrikkelen for 1713 står det at Andfind Rasmusen er leilending og at gården er både kron- og kirkegods. Det er Andfin som fortsatt er bruker på Toldnes når svenskene gjorde sitt inntog i Trøndelag i 1718. Det var uår i Sverige og general Armfelts tropper fikk ikke de forsyningene fra Sverige som de var lovet. Dette gikk hardt utover mange gårder i Trøndelag. I følge skadetaksten etter krigens slutt, va skaden for Toldnes slik:

15 tønner bygg,  4 tønner havre, 4 lass høy, 1 hest, 3 kyr, 7 sauer, 1 gris. Det ble også krevd erstatning for diverse årdsredskap, sengetøy,to robåter og matvarer.

På grunn av den store gjelden som kongen hadde pådradd seg under den store nordiske kig, ble kongen nødt til å selge kirker og krongods for å bedre likviditeten. I Sparbu var det en mann ved navn Janus Claus Gedde som fikk kjøpe alle kirkene og dermed også kirkenes jordegods. Dette skjedde i 1725, og i matrikkelen for Toldnes 1729 og 1730 er denne mannen ført som eier. I 1734 selger han til sin søsters sønn Casper H. Von Westerwaldt. Westerwaldt ble altså nå eier av kirkene i Sparbu, men også gårder som bl.a Stor-Bjørka på Sandvollan hvor han bosatte seg, samt Toldnes og Kvitvang.