Mer om bronsealderen

Her hos oss var vi enda på steinaldernivå med bruk av tre, stein og bein, mens man i Asia og i Øst-Europa hadde lært seg å lage redskap, våpen og pyntegjenstander av gull, sølv og kobber. Man har gjennom funn i Lilleasia og Iran bevis for at man allerede for 9000 år siden hadde kunnskap og ferdighet til å lage smykker i metall, og man har i østlige deler av europa funnet redskap av kobber som er 6000 år gamle. I Norge og Norden har bruken av metall vært kjent og brukt i rundt 3800 år. Dette vet vi blant annet pga funn av gjenstander som de som er gjort ute på Toldnes i Nord-Trøndelag.Kobber fant man først ute i naturen. Men etterhvert lære menneskene å grave seg inn i fjellet ved hjelp av varme. Ved å tenne et bål inntil fjellveggen fikk man steinen til å sprekke. På den måten ble det lettere å grave ut kobberet.

En eller annen gang, ett eller annet sted i verden var det en luring som fant ut at det gikk an å smelte to metaller sammen, nemlig kobber og tinn. Det nye metallet som da oppsto, kalte de for bronse. Bronsen glinset som gull, og var hardere enn kobber. Økser laget av denne blandingen ble mye bedre og raskt veldig populære. Men her i Norden var det vanskelig å utvinne kobber fra fjellet, og tinn fantes ikke. Vi ser for oss at de menneskene som bodde rundt Beitstadfjorden skaffet seg tinn og kobber, eller ferdige bronsegjenstander gjennom bytte med overskuddsvarer fra jordbruk og jakt. Når noe ble ødelagt, kunne man smelte om gjenstanden til nye ved hjelp av former laget av myk kleberstein. I Sparbu er det mye av denne steinsorten. Ved Lilleberg på Rambergsmyra finnes et slikt steinbrudd. Kanskje har forekomsten av denne steinsorten bidratt til at området har så mange funn av bronsegjenstander. Vi kan jo se for oss at kleberstein kunne være ettertrakta vare, og et viktig betalingsmiddel ved handel av bronse.

Allerede tidlig i det 2.årtusen f.Kr krysset de første båtlastene med metall østersjøen. Båtene satte mest sannsynlig ut fra Østersjøens sydlige kyster hvor det på det smaleste stedet ikke er mer enn 25 kilometer til de øyene som i dagtilhører dansk område. Det meste av bronsegjenstandene funnet på Toldnes og i Holanmarka har nok kommet via Tyskland og Danmark, hvor det i tiden etter 2000 f.Kr utviklet seg en svært rik bronsekultur. Vi vet at bl.a Nordisk rav må ha vært en viktig vare i byttehandelen med bronse. Det eldste nordiske ravet man med sikkerhet kjenner fra Hellas, er fra ca 1600 f.Kr.
Både gravfunnene og helleristningene fra bronsealderen gir tydelige vitnesbyrd om kult og religion. Bergtengninger forteller om ritualer der kultøksen ble båret fram og der det ble blåst i lur. På Bardal i Steinkjer forteller bergtegningene kanskje ikke så mye om ritualer, men de forteller mye om det man trodde på. Særlig solas daglige reise overhimmelen og skipet er viktige elementer i tro og tegninger. Det er ikke bare for pynten at man dekorerer med soltegnet og skip på smykker, redskap og våpen. Det må nok også ha hatt en dypere betydning.

Ofte opptrer skipet alene i bergtegningene. Forskere mener det kan tolkes som et hellig symbol på solens evige sykliske reise over himmelen. Når skipet i seg selv var et hellig symbol på solens reise, var det naturlig at skipet også ble en plattform for noen av de religiøse ritualene som nettopp skulle sikre at solen og dens livgivende makt skulle fortsette å "virke" på ønskelig måte. Skipet var kanskje en form for et tempel, samtidig var det det viktigste transportmiddel. Man tror at slike båter som vi ser i berget på Bardal kan ha vært brukt, som del av en religiøs seremoni, til å frakte de døde til sin siste hvile på "de dødes øy".Toldnes lengst sør i Beitstadfjorden. Toldnes ble trolig brukt av flere rike familier i området gjennom flere genaresjoner. At Toldnes den gang var ei øy, og at denne øyas svært sentrale beliggenhet i ferdselsleia mellom sør og nord ved Krogsvågen var nok viktigste årsak til at stedet ble valgt som "kirkegård".

I hele Norden er barberkniven en viktig gravgave i bronsealderen. Utover i yngre bronsealder ble bladet bredere og gav større flate for kunstneris utsmykking. En utsmykking som nesten utelukkende besto av skipsfigurer, eventuelt solbilder. Det er på barberkniver at man finner de mest kompliserte og beskrivende religiøse bilder som kan gi oss innsikt i bronsemenneskenes verdensbilde. Kjernen i bronsemenneskenes religion var solens reise over himmelen om dagen, og gjennom underverdenen om natten.